GRAVID!

  • 22.06.2014 - 22:57

Nei da, jeg er ikke gravid. Men det m vel vre lov til lure dere litt og skape litt spenning av og til - hihi? Men i dag er det akkurat 2 r siden jeg fant ut at jeg var gravid. Jeg husker dagen som om det skulle vrt i gr. Og siden jeg har laget en ny blogg siden sist kan jeg fortelle historien en gang til dere som ikke har lest den, eller til dere som vil lese den en gang til.

Jeg hadde vrt utrolig deprimert i 1-2 uker uten skjnne noen ting. Jeg kunne sette meg ned grte for absolutt ingenting. Bare skoene mine ikke stod akkurat der jeg ville de skulle st nr jeg skulle ta de p for g ut var nok til at trene strmmet. Mensen var sen, men jeg koblet det ikke fordi den var litt uregelmessig uansett. Til tross for at mensen var sen hadde jeg hatt mensensmerter i en og en halv uke (ca da den skulle kommet) uten f den. Jeg pleide alltid f det samme dag eller dagen etter at disse smertene kom, men n hadde det gtt en og en halv uke. S etterhvert begynte jeg legge to og to sammen, men samtidig benektet jeg det hele og tenkte at jeg umulig kunne vre gravid. Jeg bestemte meg allikevel for ta en test bare for utelukke en eventuell graviditet. Jeg gikk p apoteket og kjpte en test. Christoffer var hos en kompis og spilte poker den kvelden, og jeg ville ikke vre alene nr jeg tok den i tilfelle den skulle vre positiv, s jeg stakk til ei venninne.

Jeg gjorde som vist p pakken og la testen p kjkkenet til veninna mi. Jeg satte p en timer som skulle plinge nr testen var ferdig og resultatet skulle leses av, og i mens satt vi og snakket i sofaen. Vi pratet om hva jeg kom til gjre om den faktisk var positiv, men det var s surrealistisk at jeg klarte faktisk ikke se for meg at den var positiv engang. Vi pratet oss litt bort og plutselig ringte klokka. Jeg fikk en klump i magen og turte derfor ikke g ut p kjkkenet for se. Jeg sendte venninna mi ut. Hun brukte noe som virket en evighet der ute, og plutselig roper hun "Skal det vre n eller to streker nr den er positiv?". Allerede da skjnte jeg det. Testen var positiv...

For der var det to streker! Jeg fikk sjokk! Jeg ante ikke hva jeg skulle tenke, og jeg ante ikke hva jeg skulle gjre. Sklart skulle jeg ikke ta abort, men jeg ante ikke hvordan ting ville bli. Jeg ringte mamma med n gang, grtende, fordi jeg var redd. Hun ble kjempe glad og beroliget meg veldig og fikk meg til glede meg allerede da. Hun sa at alt kom til g bra, og at det bare var glede seg. Vi la p og jeg flte meg mye bedre. Jeg ringte deretter Christoffer og spurte om han var alene. Han skjnte det allerede da han ogs, men jeg mtte bekrefte mistankene hans og sa "Jeg tror du skal bli pappa!" Han ble glad med en gang. S det ble en positiv overraskelse. Det var dagen hele livet vrt endret seg og aldri skulle bli det samme igjen. Vi skulle bli vr egen lille familie.♥

N er Liam 1 r og 4 mnd, og jeg kjenner det kribler i eggstokkene igjen, men det blir nok enda en god stund til en eventuell nr. 2. Man skal jo aldri si aldri. Plutselig skjer det jo, men planen er vente en stund til. Uansett gleder jeg meg til prve f nr. 2. Det er jo ikke sikkert at jeg klarer bli gravid flere ganger, men jeg hper at jeg fr oppleve det g gravid og sette et liv til verden n gang til.♥

Til dere som har barn; Hvordan fant dere ut at dere var gravide? Fortell meg gjerne deres opplevelse rundt det hele!♥

#mammablogg #gravidblogg #mamma #gravid

Fdselshistorien

  • 29.04.2014 - 20:02

Det hele startet den 02.03.13. Vi skulle bort til et vennepar for spise middag og kose oss, men jeg hadde vrt drlig og hatt symptomer p svangerskapsforgiftning igjen. S jeg ringte fden for hre om det var ndvendig komme inn p sjekk siden jeg allerede hadde vrt der 3 ganger med det samme uten at noe var galt. Hun p telefonen sa at jeg mtte bare komme inn p sjekk slik at jeg kunne slappe av og vite at alt var bra, s vi pakket og dro. Tok faktisk med fdebagen bare for ha den i bilen til det virkelig skulle skje, i tilfelle vi ikke var hjemme nr det begynte. Lite ante jeg om at det faktisk var denne gangen det skulle skje.

Vi ankom fden rundt halv 7-kvart p 7, og der tok de CTG og urinprve. Urinen viste en del eggehvite, blodtrykket var hyt, s jeg ble innlagt med en gang, og plutselig skulle jeg settes i gang. Jeg trodde jeg skulle f panikk nr fdselen begynte, men jeg var helt rolig. Vet ikke hvorfor, men jeg var skikkelig avslappet og gruet meg ikke eller noe. Klokka 8 hadde jeg ftt fderom og de hadde allerede tatt vannet mitt fordi jeg var s moden og hadde 2-3 cm pning.

Etter at de hadde tatt vannet skulle jeg vente p at riene skulle begynne, og hvis de ikke hadde begynt innen kl. 23:00 mtte jeg f drypp, men det var aldeles ikke ndvendig. Riene mine begynte ikke 3 minutter etter at de hadde tatt vannet en gang! I begynnelsen var de ikke s veldig vonde, men det tok seg fort opp! De ble vrre og vrre og kom tettere og tettere RASKT. Derfor bestilte de epiduralen med en gang omtrent. Jeg mtte ha epidural fordi blodtrykket mitt var s hyt, men skal ikke lyve og si at jeg ikke hadde tatt epiduralen hvis det ikke var for svangerskapsforgiftningen. Epiduralen var redningen min alts. Det var rett og slett himmelen for meg der og da.

Jeg fikk epiduralen i 12 tiden. De brukte rundt 20 minutter p sette epiduralen, og jeg mtte sitte musestille i de 20 minuttene. Det var jaggu ikke lett med s sterke og intense rier jeg hadde der og da. Tror serist det var rett fr jeg besvimte s vondt det var. Jeg klarte ikke svare legene p det de spurte meg om, og jeg flte jeg holdte p forsvinne. Var en ekkel flelse, men det ble s mye bedre etter jeg fikk epiduralen. Dafikk jeg slappet av en god stund. Epiduralen funket kjempe bra i en time ca. Den tok bort alle smertene mine, og det var s deilig! Rundt klokka 1 begynte jeg kjenne riene igjen, og de ble vrre og vrre og var nesten konstante n. Jeg kan ikke forestille meg hvor vondt det hadde vrt uten epiduralen! Jeg begynte kjenne en trang til presse. Eller egentlig ikke en trang, men jeg flte jeg mtte bsje, rett og slett, haha! Beklager detaljene, men det fltes som om det skulle en svr melon ut bakfra, og det var jammen ikke langt ifra det som kom ut forfra, haha. Jeg presset og presset og det gjorde drit vondt. Jeg s at hun som skulle ta imot barnet begynte stresse litt, og tilkalte barnelegen. Han mtte tas med sugekopp sa hun bare til meg. Men GU EI om de skulle ta han med sugekopp tenkte jeg! Aldri! Jeg fikk en helt syk kraft fra inni meg selv en plass, og ga absolutt alt jeg hadde. Fy fader jeg har aldri pushet meg selv s hardt som da. Gud s tungt det var presse han ut, og jeg trodde aldri jeg skulle f han ut.

Barnelegen kom inn i rommet, og da fikk jeg s panikk, og det gjorde s vondt! Da tenkte jeg bare "N gir jeg FAEN i om det gjr vondt! Ut skal han, og det N!" og s ga jeg absolutt alt jeg hadde av alle krefter som fantes i meg! Jeg husker at akkurat i det han kom ut s hylte jeg og skreik som en stukken gris! Men rett etterp var alle smerter borte, og jeg hadde endelig ftt verdens fineste gave som jeg hadde ventet p i alle disse mnedene! Trene mine sprutet, men han grt nesten ingenting i det han kom ut, og lftet hodet sitt med en gang jeg fikk han p brystet. Den flelsen var s herlig! endelig f mte den lille gutten jeg bar p i 9 mnd.♥

Jeg trodde jeg skulle synes det var ekkelt f han rett opp p brystet, men det var noe helt annet nr det var min egen unge. Det var ikke ekkelt i det hele tatt. Men det med at alle sa at man ikke tenkte p at noen s der nede mens man fder er bare tull! Jeg var sykt opptatt av at verken mamma eller Christoffer ikke skulle se meg der nede, men det er jo bare meg da. Sikkert ikke alle som er snn.

Liam kom alts til verden 03.03.2013 kl. 02:22, veide 4140 gr, var 50 cm lang og 37cm rundt hodet.

Jeg vil selv si at jeg hadde en drmmefdsel. Fra jeg var i aktiv fdsel brukte jeg 5 timer p f han ut. 21 av de minuttene brukte jeg p presse. S det var en kort og intens fdsel. Epiduralen synes jeg ikke var vond ta i det hele tatt, fordi jeg hadde s vondt fra fr at jeg ikke merket det nesten. Kjente nr de sprytet det inn bare. Grunnen til at jordmora tilkalte barnelegen var fordi han hadde navlestrengen ned mellom beina, bak oppover ryggen og rundt halsen, s hver gang jeg fikk ei pressrie og presset sank hjerterytmen hans, og han mtte ut FORT. Jeg klarte heldigvis f han ut selv fr de tok han med sugekopp, og det er jeg kjempe glad for!

Jeg revnet to plasser og mtte sy. 2 grads rifter sa jordmora. Vet ikke hva det vil si. Det ene kjente jeg ikke at hun sydde mens det andre var drit vondt. Utenom det synes jeg at jeg hadde en drmmefdsel. Kunne nesten ikke gtt bedre tror jeg. Har veldig fine minner bde fra fdselen og oppholdet etterp, og alle som jobbet der var utrolig kjekke og flinke. Denne opplevelsen har heldigvis ikke skremt meg slik at jeg ikke trr f flere barn. For jeg har veldig lyst til f en bror eller sster til Liam, men det vil jeg vente et par r med. N skal jeg kose meg med Liam og nyte hvert sekund sammen med han. Denne morskjrligheten er virkelig det sterkeste jeg har opplevd, og det er fantastisk f vre mammaen til Liam.♥

Hvordan opplevde du din fdsel?

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits